‘Appelsinkrigen’ …

Når jeg tenker tilbake  på rare ting jeg har lest om i den spanske Historien, kommer jeg stadig vekk tilbake til førsteminister Godoy.

Det handler nemlig om langt mer enn hans eventyrlige karriere takket være sin elskerinne Maria Luisa, landets dronning. Hans ulykksalige drøm om å bli konge over en bit av Portugal, lå også bak mye av det han foretok seg.

Den berømmelige Appelsinkrigen er en av disse historiene:

Da den franske kong Ludvig XVI ble dømt til giljotinen, gjorde faktisk Godoy det han kunne for å redde kongen, men til ingen nytte. Etter henrettelsen reagerte Godoy med å utvise den franske ambassadøren i Madrid, hvorpå Frankrike erklærte Spania krig.

Etter to år ble krigen avblåst og Spania ble tvunget til å gå inn i et nært samarbeid med Frankrike. På denne bakgrunn kan vi se det som skjedde senere.

I hodet på Godoy begynte atter drømmen om et kongerike å kverne rundt. Det hodet er fullt av bruker som kjent munnen å flyte over med, og Napoleon var fullt klar over hva denne karen i Spania drømte om.

Napoleon selv hadde også en drøm, han ville regjere over hele Europa og hadde satt i gang en fastlands blokade for å holde England utenfor. Napoleon var ikke dum (med en IQ på 156) og nå startet han en ren sjarmoffensiv overfor Godoy. ”Klart at han ville hjelpe Godoy med denne drømmen hans”, malte han og ga ham en rekke gode råd i beste ”vennskapelige” ånd.

Godoy kroet seg og bet på hva det skulle være. Ett av rådene gikk ut på at Godoy burde sette Portugal kniven på strupen og true med krig dersom landet ikke gikk med på å stenge alle havnene for engelskmennene. Svarfristen ble satt til skarve 14 dager.

Ultimatumet ble sendt og Godoy ventet med spenning på svaret. Men til hans tilfredshet gikk dagene uten at det kom det noe svar. 14 dager gikk og krigen var et faktum. Soldatene var klare til å rykke fram, og Napoleon sendte franske soldater over til ekstra hjelp.

For anledningen hadde Godoy til og med fått en ny tittel, Generalissimus, som aldri før hadde vært brukt. Var det rart om han stolt som en hane  red i spissen for sine soldater, 60 000 spanske og 20 000 franske soldater. Endelig skulle hans drøm gå i oppfyllelse – trodde han.

Grensen ble krysset – men hva var dette? Praktisk talt ingen motstand noen steder, den ene byen etter den andre la ganske enkelt ned våpnene  og ga seg over. Hva i all verden var dette for en krig? Bare ett sted hadde portugiserne forskanset seg bak bymuren. Klare til å forsvare seg lot de soldatene komme helt inn til appelsinlunden som kranset muren. Full av seiersikkert overmot sprang nå en av generalene fram, brøt av en appelsingren og rakte den med høflige 1800-talls geberder til GeneralissimusGodoy. Han på sin side sendte  sporenstreks en kurer av gårde for å overrekke trofeet videre til elskerinnen, Maria Luisa.

Ikke lenge etter kapitulerte Portugal for godt, de kunne nemlig ikke utstå tanken på å få de forhatte franske og spanske soldatene flømmende inn over i riket. Til Godoys store skuffelse ble det altså  ingen skikkelig krig og heller intet kongerike på ham i denne omgang.

Om denne krigen (som startet 20. mai 1801 og varte til 6. juni samme året) ble det senere sagt at den krevde få liv og ga små resultater – kun byen Olivenza og en appelsingren.

Napoleon derimot, gned seg fornøyd i hendene, han hadde oppnådd det han var ute etter, nemlig et løfte om å stenge alle de portugisiske  havnene for engelskmennene.