Filip V`s reise til Spania …

I følge testamentet til den svake og tilbakestående Carlos II hadde Filip av Anjou, barnebarnet til Ludvig XIV og Therese, arvet den spanske trone.  Det kom nærmest som et sjokk på Europas monarker, for hva kunne ikke skje dersom det endte med at den franske Filip en gang også arvet Frankrike?

Da ville jo hele maktballansen bli forskjøvet i Europa. Nei, da heller satse på halvbroren til Carlos, erkehertug Karl i Østerrike. Dermed brøt den spanske arvefølgestriden løs. Uansett, Filip hadde arvet tronen og han var fast bestemt på å holde på sin rett. Han gikk til og med  så langt at han sa fra seg retten til Frankrike for tid og evighet.

Store forberedelser måtte gjøres før han kunne reise. Han måtte få en verdig avskjedsfest og et skikkelig følge på den lange reisen som ble planlagt i detalj. Han var bare 17 år gammel og inntil denne dag var det egentlig ingen som hadde brydd seg særlig om ham.

Nå, derimot, var han plutselig midt i sentrum for begivenhetene, og bestefar Ludvig holdt til og med en storslagen avskjeds fest for ham, og fulgte ham et stykke på veg før han for alvor tok avskjed med denne  sønnesønnen som han aldri før hadde brydd seg noe om.

Reiseruten var nøye fastlagt, hvilke steder han skulle besøke, hvor lenge hvert opphold skulle vare, hvem han skulle ha møte med og hvilke fester og banketter som skulle holdes på hvert sted. Ruten var lagt slik opp at han skulle innom en rekke steder som hadde satt sine spor i fransk historie.

Jeg kan nevne i fleng:

Orleans; slottene Blois og Amboise, Poitier (der Karl Martell greide å stoppe arabernes marsj nordover), og  det kjente vindistriktet, Bordeaux, … mfl.

I Orleans var gatene sandstrødde og fulle av selvgode mannfolk og damer i sin fineste stas. Alt folket jublet og applauderte der Filip dro fram. Hele byen var opplyst og pyntet til fest.

Bordaux, det viktige handelssentret, kunne vise til sin livlige havneaktivitet der det ble eksportert både vin, sukker og afrikanske SLAVER!

I Amboise fikk den spanske utsending, greven av Urgel, foretrede for Filip og nølte ikke med å forkynne at det aldri hadde vært en slik glede i Spania som nettopp da Filip ble proklamert som arving til den spanske tronen. Dette var nok en sannhet med modifikasjoner som han først ble klar over senere.

Selve følget var sammensatt og utstyrt etter alle tidens krav til et kongelig følge, og det sier ikke så lite. I alt besto det av 47 vogner og kjerrer og 14 bære- stoler foruten 14 lastevogner  til all bagasjen. For å få med seg alt dette, inkludert kongelige ledsagere, tjenerskap og stallknekter, trengtes  både ridehester, trekkdyr og esler, 818 dyr i alt.  Det måtte ha vært et praktfullt skue der de dro fram.

Alle forberedelser til tross, helt uten problemer gikk ikke reisen likevel.

Da de nærmet seg grensen kom de nemlig ut for et overhendig regnvær. Leire og regn går som kjent ikke særlig godt sammen, og selvfølgelig var det flere vogner som kjørte seg fast. Til og med den unge kong Filip og hesten hans sank ned i gjørmen og forårsaket noe til oppstyr. De spanske adelsmennene, som hadde kommet kongen i møte,  ilte til for å hjelpe kongen ut av uføret. De tertefine og upraktiske adelsmennene, som aldri hadde gjort et dagsverk i sitt liv, var imidlertid mer til bry enn til hjelp. Det måtte solide arbeidsfolk til før både kongen og de ”hjelpende” adelsmennene kom seg ut av elendigheten. Man kan  jo bare tenke seg hvordan de så ut etter kontakten med  den våte og klissete leiren. Det var synd å si at de fine herrer tok seg ut til sin fordel.

I Bayonne var de også ute for en lite hyggelig opplevelse. Der hadde byen arrangert en storslagen tyrefektning til ære for Filip, men til alt uhell styrtet tribunene ned under forestillingen under skrik og leven. Den dagen ble det mange timers ekstra overtids arbeid på  hospitalet.

Langt om lenge , etter en anstrengende og opplevelsesrik reise på hele 80 dager, kom følget omsider fram til Madrid på nyåret 1701.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *