Seneca d.y. spansk/romersk filosof  og lærer for keiser Nero …

Seneca, født i Cordoba år 3 f.Kr., var bare en liten pjokk da faren, Marcus Annea Seneca tok med seg hele familien til Roma.

Romerne hadde   startet og vunnet  den første puniske krig. Som kjent stoppet det ikke her, men en ny Punisk krig startet i 218 f.Kr. og ble vunnet i 202 f.Kr. (Da Hanibal ble slått i slaget ved Zama) Romerne fortsatte med erobringen av Spania, og etter 200 års kamper var hele landet under romersk styre.

Den røde tråd, gjennom generasjon etter generasjon i mange hundre år,  dreiet det seg om et verdensherredømme under romersk ledelse. En målbevissthet som savner sidestykke i historien. Et ledd i romaniseringen omfattet en rekke dyktige folk som ble sendt over fra Roma for å forestå det viktige arbeidet med å få område for område inn som verdige borgere av det mektige romerriket.

Tanken var god selv om ikke alle de såkalte  dyktige folk svarte til forventningene. Allerede fra ca 150  f.Kr. begynte så strømmen av dyktige folk å gå den andre veien, fra Spania til Roma. Rikt utrustede menn, politikere, store talere, kunstnere og filosofer fra de nye provinsene, satte etter hvert sitt preg på Roma  og virket til berikelse av romernes kultur.

Seneca d.e. i Cordoba, var en av disse velstående og velutrustede mennene som dro til Roma.. Sønnen Lucio Anneo, eller Seneca d.y., var bare en guttunge, da faren tok med seg hele familien og flyttet over til Roma. Gutten skulle få en utdannelse som høvet for familiens rikdom og stand.

Selv om Seneca d.y. utviklet seg til en av sin tids største retorikere, var det likevel filosofien som opptok ham mest. Stoikernes moralbegreper, deres forhold til naturen  og  deres vektlegging av ro og beherskelse i alle situasjoner, fanget hans interesse mer enn noe annet.

Seneca d.y. var ingen robust type og var mye syk. Da han nærmet seg 30 år, reiste han derfor til Egypt for å få behandling for sine plager og ble der i seks år. Da han kom tilbake til Roma, ble han beskyldt for å ha deltatt i et komplott mot keiser Caligula. Han bedyret sin uskyld men ikke trodd, og skulle vel egentlig ha vært dømt til døden sammen med de andre i komplottet.

Caligula benådet ham likevel, ”for”, som han sa, ”den sveklingen dør sikkert snart uten min hjelp”.

Mistrodd og forstøtt var det ikke så enkelt for Seneca, i alle fall ikke før hans venner fikk satt ut et rykte om hans uskyld som fikk ham inn i “varmen” igjen. Ikke bare det, men daværende keiserinne Agrippina, fikk keiser Claudius til å ansette ham som lærer for sønnen Nero, den senere så forhatte keiseren. Seneca tok sin oppgave meget alvorlig, og sammen med den mektige og vel ansette Burro, gjorde de sitt beste for å innpode de stoiske tankene i sin unge elev.

I mer enn 12 år var nå Seneca en av de mektigste menn i Roma, først som lærer for Nero og senere, da Claudius døde, fortsatte han som rådgiver og minister for keiser Nero. Så lenge Nero var under innflytelse av den stoiske filosofen, førte hans regjering til en fremgang og gode tider for folket som de aldri tidligere hadde opplevd. Dessverre begynte andre og mindre gode rådgivere å få Nero over på sin side, og Nero forandret seg til den keiseren vi kjenner fra historiebøkene.

I tiden som Neros lærer og rådgiver tjente Seneca seg søkkrik, og han førte et liv i den største luksus, altså stikk i strid med de stoiske ideer.

Vi kan kanskje si at Senecas gode liv endret seg omvendt proporsjonalt med Neros framgang og økende makt. Hans mangeårige kompanjong Burro ble myrdet i år 62, og Seneca ble bare mer og mer deprimert, og i år 65 gikk han til det drastiske skritt å ta livet av seg. Både han og hans kone skar over pulsåren i den tro at nå var det slutt, men den gang ei. Nero oppdaget forsøket i tide og  reddet hans kone, Pompeia Paulina.

Når det gjaldt Seneca selv var han så gammel at blodet rant for sakte til å ta livet av ham, dermed tok han gift uten at det hjalp. Etter å ha diktert sine siste ord hoppet han derfor opp i et varmt basseng, ikke for å drukne seg men  for å få fart på blodet . Tacitus skrev senere at Seneca faktisk døde av giftige damper fra det varme bassenget.

Han etterlot seg 124 brev med filosofisk innhold, filosofiske avhandlinger med moralske tanker foruten hele ni tragedier.

Noen av Senecas tanker:

”Den fattige trenger mange ting, men den gjerrige mangler alt!”

”Det er bedre å lære unyttige ting enn ikke å lære noe i det hele tatt”

” Livet er som et eventyr, uansett hvor langt det er, bare det er godt fortalt.”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *